|
Hvordan orientere seg i en ny verden
Hvordan fortelle denne ekstra nyheten til venner og familie?
De fleste erfarer at åpenhet i starten gjør det lettere
etterhvert. Kanskje andre kan ringe runt for deg så slipper du
å gå gjennom historien om og om igjen. E-post er også
en fin måte å nå mange på hvis en synes det
er en tung beskjed å fortelle.
Tidligstimulering
Irene Johansson (professor ved Universitet
i Karlstad) har utarbeidet et opplegg for tidligstimulering som
følges av mange foreldre og pedagoger også i Norge. Dette "kokebokopplegget"
er nøye beskrevet i bøkene hennes; Språkutveckling
hos handikappade barn 1, 2 og 3. Disse bøkene kommer på norsk
til høsten (2000). Sørlandet
kompetansesenter har ansatt Irène Johansson i en delstilling. SR
(Sveriges Radio) har laget noen videoer som gir et godt blide av opplegget.
Rettigheter (se også siden om rettigheter)
Her er kanskje forskjellen på Grunnstønad og
Hjelpestønad det vanskeligste i starten. Dette omhandles
i Kapittel 6 i Folketrygdloven. Hjelpestønad har i praksis alle
krav på som har DS og dette bør det iallefall søkes
om. Kommunen er pliktig til å hjelpe deg med dette. Grunnstønad
skal dekke ekstrautgifter som følge av varig sykdom, skade eller
lyte.
Sorgreaksjoner
Fysioterapi
Fysioterapeuten er kanskje den personen mange har mest kontakt med
det første leveåret. Mange opplever at dette fungerer godt,
selv om tilbudet her også varierer fra kommune til kommune. Hjemmebesøk
hver 14 dag virker som noe som går igjen.
Søke barnehage
Lov om barnehager § 9 gir barn med funksjonshemminger fortrinnsrett
ved opptak i barnehage. I noen kommuner kan en få dekket hele
eller deler av plassen i barnehage fordi dette regnes som et nødvendig
opplæringstilbud.
|